Slitasje av det grønne

"The Wead of the Green" er en tradisjonell irsk folkesang som dateres tilbake til det irske opprøret i 1798 da irene reiste seg mot britene. På den tiden ble det å bruke grønne klær eller shamrocks ansett som en opprørsk handling i seg selv, potensielt til og med straffbart av døden. Sangen håner tydelig den politikken, og dens popularitet på sin tid (og nå, til og med) håndhevet fargen grønn og Shamrock som viktige symboler på irsk stolthet. "Bruk av det grønne" har blitt spilt inn av mange forskjellige grupper og er fortsatt en favoritt pub som synger langs i dag. Flere forskjellige sett med tekster er skrevet, med det mest kjente settet fra dramatikeren Dion Boucicault, som skrev dem for sitt spill fra 1864 Arragh na Pogue ("Wicklow Wedding").

"The Wearing of the Green" -tekstene

Å, paddy kjære, hørte du nyhetene som går 'runde?
Shamrock er forbudt ved lov å vokse på irsk grunn
Saint Patrick's Day ikke mer å beholde, fargen hans kan ikke sees
For det er en blodig lov igjen 'Bruk av det grønne.
Jeg møtte Napper Tandy og han tok meg i hånden
Og han sa: "Hvordan er det stakkars gamle Irland og hvordan står hun?""
"Hun er det mest plagsomme landet som noen gang ble sett
For de henger menn og kvinner der for bruk av det grønne.""

Hun er det mest urovekkende landet som noen gang ble sett
For de henger menn og kvinner der for bruk av det grønne.

Så siden fargen vi må ha på oss er Englands grusomme rød
At Irlands sønner aldri vil glemme blodet de har kastet
Du kan trekke Shamrock fra hatten og kaste den på brus
Men 'Twill slo rot og blomstre der, men under føttene' er det trodd.
Når lover kan stoppe gressbladene for å vokse når de vokser
Og når bladene om sommeren ikke våger å vise
Så vil jeg endre fargen også jeg bruker i Caubeen*
Men til den dagen, vær så snill, Gud, jeg vil holde meg til å ha på seg det grønne.

Hun er det mest urovekkende landet som noen gang ble sett
For de henger menn og kvinner der for bruk av det grønne.

Men hvis til slutt skal fargen vår bli revet fra Irlands hjerte
Sønnene hennes, med skam og sorg, fra den kjære gamle øya vil skille seg
Jeg har hørt en hvisking av et land som ligger utenfor havet
Der rike og fattige står like i lys av frihetens dag.
Ah, Erin, må vi forlate deg, kjørt av en tyranns hånd
Må vi søke en mors velsignelse fra et underlig og fjernt land
Der det grusomme korset i England aldri skal sees mer
Og hvor, vær så snill Gud, vi skal leve og dø, fremdeles ha på oss det grønne.

Hun er det mest urovekkende landet som noen gang ble sett
For de henger menn og kvinner der for bruk av det grønne.

*"Caubeen" er et irsk ord for en viss type hatt, ligner på en baret.

Flere irske opprørslåter

• Boolavogue
• Minstrel -gutten