Hvorfor nyhetspublikum er fragmentert

Hvis du ikke er på lokal TV, eksisterer du ikke. Ikke til en stor del av mennesker.

Og hvis du ikke er på radionyheter, er du usynlig for et annet publikum som slår på nyhetsradio når deres slår på tenningen og kjører til jobb.

I PR har det alltid vært en skjevhet mot aviser.

Det er lett å se hvorfor. De fleste fagfolk startet som trykte reportere. Aviser er også håndgripelige. Du kan holde en historie i hendene dine. Du kan klippe det ut med saks og lage kopier, eller treffe kutt og late og videresende en historie til sjefen din og kollegene.

Det er mye vanskeligere å fange et lydklipp fra en radiohistorie eller et videoklipp av et TV -stykke. Stasjoner - spesielt radiostasjoner - sendes hele dagen. De har ikke serverplassen eller gratis arbeidskraft for å lagre og arkivere hvert sekund av lyd og video.

Jeg sier dette som en tidligere journalist med avispapir som strømmer gjennom venene mine. Og det er sant at aviser typisk bryter historier som TV- og radiostasjoner deretter dekker. Det er ikke en hemmelighet at radio- og TV -produsenter leser morgenoppgaven når de leter etter ting for å fylle de daglige sendingene.

Publikumfragmentering

Problemet er at massemediepublikummet er delt. Fragmentert. I gamle dager, hvis du fikk en historie til en stor avis - si New York Times eller The Washington Post - Og Walter Cronkite snakket om det i 30 sekunder på CBS Nightly News, vel, du var gylden. Alle ville vite om det.

I dag kan folk få nyhetene sine tusen forskjellige måter. Det er hundrevis av kanaler på kabel- og internettradio. Du kan få tilgang til omtrent hvilken som helst avis du vil ha på nettet. Dagen da hele nasjonen kom hjem fra jobb, leste avisen og slo på fjernsynet på 6 s.m. For å se Walter Cronkite, vel, de dagene er over.

Hvis du vil nå mer enn en del av befolkningen, må du komme inn på ikke bare aviser, men radio, TV og internett.

Hvor folk får nyhetene sine

Den nye Pew Research Center -studien om hvor folk henvender seg til for nyheter viser en økende avhengighet av internett, med en stor pigg i folk som rapporterer at de slår på smarttelefonen sin for å slå opp nyheter, vær og sport.

Folk rapporterte også at de sjekket flere kilder, med 99 % av amerikanerne som sa at de på en typisk dag sjekket nyhetene fra minst ett av følgende: på TV, radio, på trykk eller på nettet.

TV er dominerende, med 78 % av amerikanerne som sier at de ser på lokale TV -nyheter og 73 % får nyhetene sine fra nettverk eller kabelnyhetskanaler.

Internett vokser; 61 % sa at de sjekket nyhetene på nettet. Radio (54 %) slo knapt lokalaviser (50 %), og nasjonale aviser kom på 17 %.

Det er også en stor bytte mot sosiale medier. Folk tweeter og Facebooking om historier, og Pew -undersøkelsen viste at når venner og familie legger ut en historie, er det mer sannsynlig at du leser den, kommenterer den eller videresender den selv.

Hva dette betyr

Hele poenget med massekommunikasjon når massene. Du kan dominere radiobølgene, men savner nesten halvparten av befolkningen. Det samme med aviser.

Lokal TV ser ut som et flott alternativ, og når nesten åtte av ti personer. Men det er ti ganger vanskeligere å få dekning på TV -nyhetene, da det er å komme inn i aviser, radio eller internett.

Dagens publikum er så fragmentert betyr at enhver plan for å få pressedekning må dekke alle disse basene. Du kan ikke sende de samme pressemeldingene til alle medieuttak og kalle det bra. En utgivelse som er riktig størrelse for en avis er altfor lang å lese på radioen.

TV kan ikke kjøre med vanlige ord. De vil ha bilder. Øye godteri. Dette behovet for sterke bilder er så stort at i stedet for å ha ankeret sitt ganske enkelt å si: "Det snør i fjellet", eller "det er en vindstorm på kysten", vil lokale TV -nyhetsstasjoner sende reportere opp fjellkort klokka fem om morgenen å gjøre levende skudd i mørket, snakke om hvor snødekt det er.

Ofte vil den stakkars reporteren bli der, i snøen eller regnet eller hva det måtte være, for liveoppdateringer gjennom morgenen og middagsnyhetene. Det er dedikasjon. Det er fordi bilder betyr så mye mer enn ord for TV at reportere i feltet ikke bruker dresser. De har regnglatt med stasjonslogoen, for å forhindre at de blir våte og kalde.

For å nå alle disse forskjellige målgruppene og mediene, fokuserer du på deres forskjellige behov.

Aviser trenger ord og bilder. Radio krever levende mennesker i studio eller på telefonen, og snakker om et problem. TV -stasjoner trenger sterke bilder, ikke snakke hoder.

Et godt første skritt til enhver medieplan er å lage en liste. Hva er dine sterkeste ord? Hvem er din beste stemme om dette problemet? Og hvilke bilder som vil forklare historien best på TV?