Hjemsøkt jul Yuletide Tales of Ghosts and Spirits

Fra de mystiske hendelsene rundt Jesu fødsel til de hjemsøkende tradisjonene til Charles Dickens 'overnaturlige besøkende i "A Christmas Carol", har jul og paranormale fenomener hatt et nært forhold helt fra begynnelsen. Julen har lenge vært assosiert med magi, mirakler og fantastiske hendelser som ikke har noen rasjonell forklaring. Følgende er et utvalg av historier Strange Yuletide fenomener-inkludert observasjoner av julenissen selv! Enten du er en troende eller tror de alle er "Bah, Humbug!"De gir en spennende lesning.

Julekirkens spøkelse

Jeg spilte gjemsel med de andre små barna fra mammas landsby Satua, vestlige Samoa. Jeg var ganske ung da, så jeg fulgte alltid min eldre fetter rundt. Det var midt på natten, og de fleste av barna var vant til å gjemme seg hvor som helst i mørket. Jeg var ikke vant til det, da jeg bare var der på juleferien. Jeg bor faktisk i Australia.

Siden vi alle gjemte oss på kirkegården, klarte vi å finne veien rundt i lyset av kirken. Vi gjemte oss i skyggene og ventet på gutten som var "det."Vi kunne høre ham komme, så vi holdt stille. Gutten var ganske høy. Vi lurte på hva han gjorde oppstyr om, så vi gikk for å se.

Han fortalte oss senere at han hadde gått inn i kirken da han trodde at broren gjemte seg der. Han så en gutt som sto rett foran alteret. Han visste ikke om det var broren hans fordi ryggen til gutten ble snudd. Han løp opp og tappet denne gutten på skulderen. Så snart han gjorde det, forsvant den rare gutten og vennen vår besvimte.

Vi dro hjem for å fortelle foreldrene hans. Vi kom tilbake for å finne ham fremdeles ligge der, død fremdeles. Foreldrene hans tok ham med hjem, og vi spilte aldri på kirkegården om natten igjen. Vi fant senere ut at guttens bror hadde vært hjemme hele tiden. Han hadde ikke vært i kirken i det hele tatt! Det som virkelig skremte oss var at gutten som besvimte har vært syk siden den kvelden og fremdeles ikke har kommet seg. Den som var i kirken, må ha vært ganske sint på at vi barna forstyrret ham. -Paulina t.

Julebesøkende

Jeg hadde en uvanlig besøkende 1. juledag, 2008-og jeg er ganske sikker på at det ikke var julenissen som gikk forbi huset mitt i Bloomington, Indiana. Dagen startet på typisk måte med åpningen av gaver rundt juletreet. Jeg serverte en tidlig julemiddag for familie og venner, og alle dro av 5 s.m., Bortsett fra søsteren min og svogeren som bor sammen med meg. De sov på et soverom i enden av hallen, men døren deres var åpen.

Jeg gikk inn på soverommet mitt med hunden min, Toby, og lukket døren sikkert. Toby krøllet seg sammen på foten av sengen min for å sove som han alltid gjør. Det var kaldt, så jeg trakk teppene og dyne opp rundt hodet og krøllet meg opp for å lure i en time.

Jeg bare døs da jeg hørte låsen på soveromsdøren min åpent. Jeg ventet flere sekunder på at søsteren eller svogeren min skulle si hva de ville si, men det var ingen annen lyd. Det var nesten 7 s.m., Så soverommet mitt var tonehøyde svart. Jeg hadde igjen lys på kjøkkenet og badet, og det var mange julelys i stuen, så gangen ville vært godt opplyst. Jeg ville kunne se hvem som var på døren bare ved å løfte hodet.

Jeg dyttet teppene ned og løftet hodet fra puten, men akkurat som jeg hadde klart å se hvem som var i døren, slo et ekstremt sterkt lys meg rett i ansiktet. Jeg skjermet øynene og skrek: "Vis ut at @#%$ lys! Du blender meg!""

Lyset forsvant straks, og jeg hørte soveromsdøren lukk. Sengelyset mitt er en berøringslampe, så jeg tappet den på og så meg rundt på soverommet. Det var ingen der bortsett fra meg og Toby. Toby hoppet av sengen og gikk til døra uten å vise noen tegn på alarm. Til å begynne med ble jeg ikke redd fordi Toby er en nederlandsk hyrde og ble opplært til å være en utmerket vakthund.

Siden Toby allerede var oppe, bestemte jeg meg for å la ham utenfor og se hva sis eller mannen hennes trengte. Da jeg gikk inn på gangen, kunne jeg se begge to fortsatt i sengen. Jeg tok Toby til stuen for å la ham utenfor, og det var ingen der heller. Vanligvis er jeg ikke en skittisk person og rare lyder eller lys ville ikke skremme meg, men denne situasjonen var bare for uhyggelig, og lyset hadde fått huden min til å krype.

La meg legge til at sperren på soveromsdøren min er ødelagt på en slik måte at innsiden av dørhåndtaket må fniseres for at sperren skal dukke ut og engasjere seg. Det gir en veldig særegen lyd som jeg er vant til å lytte etter fordi hvis den ikke låses, svinger døren seg. Jeg er helt sikker på at døren ble låst lukket da jeg kom i seng, akkurat som jeg er sikker på at det var dørlåsen jeg hørte under hendelsen.

Da jeg forlot soverommet, ble døren festet igjen. Jeg kunne ikke forstå hvordan søsteren min eller svogeren kunne ha kommet inn på rommet mitt og deretter kommet tilbake til sin egen seng og krøp under dekslene i løpet av noen få sekunder tok meg å nå gangen, men jeg regnet med at det måtte være en av dem siden Toby alltid bjeffer og knurrer på alle og alt han ikke umiddelbart kjenner igjen.

Da min svoger reiste seg for å gjøre seg klar til jobb den kvelden, spurte jeg ham hva han ønsket tidligere på kvelden da han åpnet døren min. Han så forundret ut og sa: "Jeg sto aldri opp og jeg har absolutt aldri åpnet døren din. Jeg sov godt hele tiden jeg var i sengen.""

Ok, så jeg spurte Sis: "Ville du ha noe tidligere i kveld da du åpnet døren min?"Hun så også forundret ut og sa til meg," jeg slo av og på, men jeg kom aldri ut av sengen, og jeg har aldri sett eller hørt noe på gangen."(Hun forlater soveromsdøren sin til enhver tid, og hun vender mot gangen slik at hun kan se om noen kommer eller går i huset.)

Så hvem var min spesielle julebesøkende og hvordan kom de inn og ut så raskt? Som de fleste er tankene til kjære alltid nærme i løpet av høytiden. Da jeg først gikk for å legge meg, tenkte jeg hvor glad jeg var at min lille familie hadde hatt glede av en hyggelig jul, men det hadde vært så mye bedre hvis min mor og bror fortsatt hadde vært i live for å dele den med oss. Jeg vil gjerne tro at det var brorens ånd som stakk innom for å si "god jul! Jeg tenker fortsatt på deg også.""

Jeg har ikke klart å debunkere denne rare hendelsen eller finne noen form for rasjonell forklaring. Jeg er halv redd for at hjertet mitt stoppet under søvnen min og lyset jeg så var de sterke lysfolket etter opplevelser nær døden. Overlater det til meg å se trappen til himmelen og ødelegge sjansen min på Eternal Paradise ved å si "Vis ut at #$%@ Light!"Jeg har gjort en mental merknad om at hvis jeg noen gang ser et annet sterkt lys for å rydde opp i språket mitt ... bare i tilfelle.
-Scarlet Dragon

En spøkelsesaktig julelement

Det var juletiden 1995 eller '96 hjemme hos tanten min på en reservasjon i Nord -Dakota. Noen av familien min var i stuen og så på TV, barna lekte i rommene eller sov, og onkelen min, tante, og jeg satt ved bordet og satte et puslespill sammen. Fetteren min, som jobbet på et kasino, skulle være hjemme rundt midnatt eller 1 a.m.

Den kvelden, mens hun trakk seg opp og gikk mot huset, så hun i vinduet og så meg sitte ved bordet, onkelen min satt overfor meg. Hun så også noen stå til venstre for meg og noen som sto i hjørnet. Hun fortsatte å gå i huset og tenkte ingenting på det. Da hun kom inn, sa hun Hellos, la bort tingene sine og kom for å bli med oss ​​ved bordet.

Mens vi satt der og snakket, så hun på meg og spurte hvem som sto ved siden av meg for noen minutter siden og hvem som var i hjørnet. Jeg fortalte henne at ingen og hun sa: "Ja, det var noen som sto ved siden av deg. Det så ut som moren din og hun lekte med håret ditt."(Jeg har langt hår, som jeg pleide å ha på meg hele tiden.) Hun sa at denne personen løp hånden på håret mitt som mor gjør for et barn.

Det freaked meg ut, da jeg sannsynligvis bare var 12 eller 13 den gangen. Fetteren min sverger opp og ned at noen sto over meg, gned hodet og så på meg sette puslespillet sammen med tanten og onkelen min, og at det var en annen person som sto bak den personen. Vi kom oss til å tro at den andre personen sannsynligvis var henne Mamma (som gikk bort på bursdagen sin en uke før jul tilbake i 1992) hun hadde sett.

I familien anser vi tantene og onklene våre som våre mødre og pappaer. Etter å ha tenkt at det kunne ha vært henne, skremte det meg ikke så mye. Rundt julen skjer noe rart nesten alltid. Vi tror bare det er mamma som besøker oss. -V. Side

Julenissen stapper strømpen

Da jeg var ni år gammel, kunne jeg ikke sove på julaften fordi jeg var spent på gaver, og jeg lurte på om foreldrene mine hadde noe å gjøre med gavene som jeg hadde fått fra julenissen året før.

Vi bodde i Texas den gang. Den kvelden var det varmt fordi varmeren var på. Jeg ble tørst. Jeg kom ut av sengen og sprakk opp døra for å forsikre meg om at ingen var ute i stuen, så jeg kunne få noe å drikke uten å bli sett. (Jeg ville også spionere.)

Da jeg åpnet døren, så jeg noen bøyd over, og så reiste han seg. Det var julenissen, kledd i den røde og hvite getup! Merkelig nok kunne jeg se julelysene fra treet skinner gjennom ham. Han tok strømpene ned av mantelen og plasserte dem på salongbordet. Da han begynte å snu for å legge neste strømpe på bordet, lukket jeg døren og hoppet i sengen.

Neste morgen våknet jeg og fortalte søsteren min hva jeg hadde sett. Jeg fortalte henne hvor han hadde satt strømpene. Da vi gikk inn i stuen, var strømpene der jeg sa at han hadde lagt dem. Vi snudde oss og så på hverandre og frøs et øyeblikk. Fra da av har jeg fortalt alle at jeg tror på nissen! -Misty G.

Julenissen og alven

Dette skjedde nær Seattle, Washington på julaften 1957 eller '58. Moren min var ved kjøkkenvinduet da hun skrek for søsteren min og meg (i alderen 5 og 7) for å komme og se ut. Det var julenissen og en alv som bar en stor brun pose, og gikk ned midten av gaten. Faren min løp ut døra for å se om nissen ville komme bort og si: "God jul!"Til oss barn, men julenissen, alven og den store brune vesken hadde forsvunnet! -Skittyskat

Julenissen ved soveromsdøren

Det var julaften, 1961. Vi bodde i Boardman, Ohio. Soverommet mitt var på slutten av huset. Jeg hadde sovnet. Jeg vet ikke hva klokka var-men jeg vet at det var veldig sent-når jeg plutselig våknet. Jeg stirret på soveromsdøren min, som var patty-hjørner fra sengen min. Da døren sakte åpnet, lot jeg som om jeg lukker øynene fordi jeg ikke ville at moren eller faren min skulle fange meg midt på natten. Det var en nattlys i gangen og en bak kommoden på rommet mitt, så det var litt lys.

Jeg ble imidlertid helt overrasket av hvem det var som åpnet soveromsdøren. Jeg fant meg selv å se på en mann kledd i en rød drakt. Han hadde hvit trim rundt midjen, som pels, et langt hvitt skjegg, og hadde på seg en nissehatt. Han hadde røde bukser og svarte støvler. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg fremdeles se julenissen som står i døren min, det gjorde et slikt inntrykk på meg.

Han sto der og så på meg i noen sekunder, og lukket deretter døren. Jeg trakk teppene over hodet. Jeg var så redd! Til slutt så jeg ut, men ingen var der.

Dagen etter spurte jeg moren min om hun eller min far hadde vært ute av sengen den foregående natten. Moren min sa nei; Faktisk var søsteren min bare 4 måneder gammel, og moren min fortalte at hun hadde sovet gjennom natten for første gang siden søsteren min ble født. Ingen av foreldrene mine hadde reist seg. Begge var slitne, og de sov begge. Så jeg vet ikke hvem eller hva som så ut på soverommet mitt den kvelden.

Da jeg fortalte moren min at jeg hadde sett nissen, ble hun veldig sint på meg og fortalte at jeg ikke hadde gjort det. Men jeg vet hva jeg så-det var julenissen. Jeg sverger at denne historien skjedde og jeg vet Jeg drømte ikke. -Karrie k.