Leverandøradministrert påfylling (VMR) - Logistikk og forsyningskjede

Når et produksjonsselskap bruker mange komponenter for sine ferdige varer, finner de ut at de kan tilbringe mye tid på å prognosere, bestille og motta tusenvis av varer. I mange tilfeller leveres disse varene av bare noen få leverandører.

Når selskaper prøver å forbedre kundeservicen og redusere kostnadene, ser de til leverandørene sine for å gi dem en tjeneste som kommer dem til gode og gir leverandøren et sikkerhetsnivå. En måte dette kan oppnås er for selskaper å ta i bruk et leverandøradministrert Replenishment (VMR) -program.

Dette ligner på leverandørstyrte Inventory (VMI) -programmer som selskaper bruker, men har flere forskjeller.

VMR vs. VMI

I leverandøren Managed Inventory (VMI) -modellen vil leverandøren eie varelageret og vil fylle på varelageret basert på forhåndsavtalte Min-Max-mengder. Kunden eier varelageret når den er fjernet fra lageret og kan noen ganger ha ansvar for varelager som ikke er fjernet.

Med leverandøradministrert påfyllingsprogrammer (VMR), eier kunden varelageret og leverandøren er ansvarlig for påfylling til forhåndsavtalte, etterspørselsdrevne Min-Max-mengder. Derfor har kunden med VMR ansvar for varene når de kommer fra leverandøren, enten de har blitt brukt eller ikke.

Med VMR-modellen må kunden være årvåken om at min-max-nivåene som de er enige om å ikke tillate for mye lager å bli levert, da de vil eie det som varelager som leveres av leverandøren.

Inventory påfyll

Som med VMI-modellen vil leverandøren motta en EDI 852-transaksjon som informerer leverandøren av den nåværende balansen på hånden og bevegelsesdataene for hvert av elementene som leverandøren påfyller påfylling.

Avhengig av bruken av varen, kan dette være på daglig basis eller ukentlig, hvis det er en sakte bevegelig vare. Denne informasjonen fra EDI 852 lar leverandøren spå varen for kunden og å beregne de planlagte påfyllingsordrene som skal sendes til kunden.

Basert på Min-Max-mengder som er opprettet som en del av kontrakten mellom leverandøren og kunden, vil leverandøren opprette påfyllingsordrene. Leverandøren vil overføre en EDI -transaksjon, kalt en EDI 855 til kunden som informerer dem om varene på bestillingen.

Varene vil bli valgt for ordrene, og mengdene som er sendt til kunden.

Kunden bruker EDI 855 -transaksjonen for å opprette en innkjøpsordre i systemet deres, slik at når varene ankommer, kan de sjekkes og mottas i varelageret. Etter at varene er mottatt, kan leverandøren fakturere kunden.

Problemer med leverandørstyrt påfylling

Det er problemer med VMR -modellen for kunden og leverandøren. For leverandøren er det muligheten for at selv om de spår en påfyllingsverdi for en vare for en kunde, kan de kanskje ikke oppfylle den ordren.

Problemet for leverandører er at de leverer varer til to typer kunder; de som de har et VMR -forhold og de som er normale kunder.

Problemet for leverandøren er hvilken kunde som mottar varene hvis det er en ikke tilstrekkelig mengde til å levere begge kundene.

For kunden er problemet med et VMR -forhold at de er avhengige av leverandøren som produserer en nøyaktig prognose for kundens behov. Hvis disse prognosene ikke er riktige, kan kunden finne seg selv med et lager med varer som de ikke trenger, eller i en posisjon der de kan lide en lager på grunn av utilstrekkelig aksje som leveres av leverandøren.

Dette er risikoen for ikke å ha kontroll over prognosen. I tillegg kan det hende at en uforutsett pigg etterspørsel ikke blir identifisert av en leverandørprognoser og lar en kunde kort av aksje for å oppfylle sine egne salgsordrer.

Så mens VMR kan være et verdifullt verktøy for å optimalisere forsyningskjeden og produksjonsoperasjonen, er det en prosess som må styres nøye og revideres fra tid til annen.

Denne forsyningskjeden artikkelen om leverandørstyrt påfylling er oppdatert av Gary W. Marion, logistikk og forsyningskjedeekspert.