Hva er foretisk i kunsten?

Foreshortening er en teknikk som brukes i perspektiv for å skape illusjonen av et objekt som er sterkt i avstand eller bakgrunn eller bakgrunn. Illusjonen skapes av objektet som fremstår som kortere enn det er i virkeligheten, noe som får det til å virke komprimert. Det er en utmerket måte å maksimere dybden og dimensjonen til malerier og tegninger.

Foreshortening gjelder alt som er trukket i perspektiv. Dette inkluderer bygninger, landskap, stillingsobjekter og figurer.

Visualiser foreshortening

Et kjent eksempel på foretaking i landskapet ville være det av en lang, rett, flat vei foret med trær. De to kantene på veien ser ut til å bevege seg mot hverandre når de når inn i det fjerne. Samtidig ser trærne mindre ut og veien ser mye kortere ut enn den ville gjort hvis det skulle gå rett opp et veldig høyt fjell foran oss.

Foreshortening i en figurtegning eller maleri påvirker proporsjonene av lemmene og kroppen. Hvis du maler en person som ligger på ryggen med føttene vendt mot deg, ville du male føttene deres større enn hodet for å fange illusjonen av dybde og tredimensjonalitet. 

I hovedsak kan foreshorting bidra til å skape drama i et maleri.

Teknikken ble populær i renessansen

Bruken av foreshorting ble populær i løpet av renessanseperioden. Et godt eksempel i en figur er "The Lamentation Over the Dead Christ" (C. 1490, Pinacoteca di Brera, Milan), av Renaissance Painter Andrea Mantegna (1431-1506).

Kristi bryst og ben er kortere for å formidle en følelse av dybde og rom. Det trekker oss inn og får oss til å føle at vi er på Kristi side. Imidlertid ville Kristi føtter sett i foreshorting faktisk ha virket større i denne posituren. Mantegna valgte å gjøre føttene mindre for å kunne se og trekke betrakterens oppmerksomhet på Kristi hode. 

Du kan se det i mange kjente malerier

Når du har lært å gjenkjenne foreshorting, vil du begynne å se det i mange kjente malerier. Michelangelos fresker i det sixtinske kapell (1508-1512), for eksempel, er fylt med teknikken. Kunstneren brukte den ofte, og det er grunnen til at maleriene hans har så stor dimensjon.

Se spesielt på "separasjonen av lys fra mørke" -panelet. I den vil du se at Gud ser ut som om han reiser seg. Denne illusjonen er avhengig av foreshorting.

Et annet eksempel er "en liggende mannlig naken, sett foretisk" (C. 1799-1805), av Joseph Mallord William Turner (1775-1851) på Tate Gallery. Du kan se at armene og overkroppen i forgrunnen er komprimert.

Det er enkelt og en effektiv måte å gi dette krittet på papirskisse virkelig dybde. Selv om det mangler bakgrunnselementer for å gi oss en ide om dimensjon, får vi en følelse av at figuren strekker seg ut fra scenen.

Hvordan øve og innlemme det i kunstverkene dine

Å legge ut foreshortening i ditt eget kunstverk er et spørsmål om å praktisere teknikken. Du vil gjøre dette ved å se på ting fra et ekstremt perspektiv som gir emnet ditt utrolig dybde. Jo mer dramatisk perspektiv, jo mer distinkt vil forhånden være.

Du kan begynne med å stå i nærheten av en veldig høy bygning som en skyskraper eller kirkebratt. Slå opp og tegne ditt perspektiv på objektet, med bygningen som strekker seg inn i midten av bildet ditt. Legg merke til hvor kort det ser ut fra denne vinkelen og hvordan den delen av bygningen nærmest deg er betydelig større enn toppen av bygningen.

For å øve for å se på å tegne i figurtegning, er små tremanker nyttige. Kunstnere bruker disse hele tiden til å studere den menneskelige formen, og de er også perfekte for perspektiv. Plasser mannequinen din i en positur som ligner på figureksemplene vi har diskutert, og manipulerer deretter kroppen, lemmer og vinkel derfra.

Med tid og praksis, bør du ikke ha noen problemer med å innlemme forhåndsutstyr i kunstverkene dine.

-Redigert av Lisa Marder